Mo i Rana
Fra Rockekrypt
Mo i Rana (Sørsamisk Måahvie) er en by i Rana kommune i Nordland. Det er Nord-Norges tredje største by, ladested 1923-1964, bystatus siden 1997.
Mo i Rana ligger innerst i Ranfjorden, like sør for Saltfjellet og Polarsirkelen. Ble tidligere omtalt som «Jernverksbyen» etter hjørnesteinsbedriften Norsk Jernverk. Byen har siden slutten av 80-tallet gjennomgått en omfattende omstilling, og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen».
Innhold |
Geografi
Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med Fjordgården hotell, Statens Innkrevingssentral, TAG systems og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentra, rådhus og gågater. Det er vegforbindelse nordover over Saltfjellet til Fauske og Bodø, sørover til Mosjøen og Trondheim, mot vest til Nesna, og mot øst over Umbukta til Sverige. Flyplass på Røssvoll, ca 13 km fra sentrum. Rana kommune (4464 km²) er Norges fjerde største kommune, og den største utenfor Finnmark.
Historie
Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt Móar som er flertall av mór, og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag. Navnet Rana stammer antagelig fra norrønt raðr som betyr snar, rask, snøgg. Muligens på grunn av strømmen i fjorden. Alternativt kan navnet ha samisk opprinnelse, eventuelt knyttet til det mytologiske sagnet om Rana-Niejta.
Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinbrudd av betydning på Altern, vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.
Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av Nordkalotten i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24.000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.
Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.
- «20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. Firma L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen<ref>Intervju med Per Karstensen (Norgesdokumentasjonen)</ref>.
Kommunen er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland Iron Ore Company (1902-1947), Rana Gruber (1937-), Norsk Jernverk (1946-1988) og Norsk Koksverk (1964-1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var ca 3200 ansatte på det meste på jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.
Det er byster av skikkelser av historisk betydning for byen i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen, som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor Mo kirke.
Bykommunen Mo (1923-1963)
Kommunestyret til Mo bykommune
Mo herred (1839), senere kalt Mo kommune (1853), ble i 1923 delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo. Mellom 1923 og 1963 var Mo en bykommune. Mo kommunestyre befant seg i strandgata i Mo sentrum, og er idag en vernet bygning. Bygningen var opprinnelig hvit. I den venstre fløyen var det et bibliotek. Kommunestyret holdt til i høyre del, mens kemneren i Mo hadde sitt kontor i loftsetasjen.
Folketall i bykommunen
Folketall i daværende Mo kommune før sammenslåingen
| År | Folketall | År | Folketall | År | Folketall | År | Folketall |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1930 | 1 340 | 1952 | 4 717 | 1956 | 7 246 | 1960 | 8 096 |
| 1946 | 3 150 | 1953 | 5 263 | 1957 | 7 777 | 1961 | 8 368 |
| 1950 | 4 211 | 1954 | 6 257 | 1958 | 8 027 | 1962 | 8 646 |
| 1951 | 4 215 | 1955 | 6 886 | 1959 | 8 186 | 1963 | 9 134 |
Samferdsel
Vei
E6 går gjennom byen og har tilknyttingsveier (gjennom RV12) til kystriksveien og Europavei 12 starter her og går til Helsinki, Finland gjennom Sverige.
Jernbane
Nordlandsbanen nådde Mo i Rana i mars 1942 og stasjonen er i dag en del av Nordlandsbanen mellom Trondhjem og Bodø. Dagens jernbanebygning ble åpnet 22. september 1990. Nordlandsbanen passerer først langs fjorden og deler deretter byen i to.
Havn
Mo i Rana har Nord-Norges nest største havn med over 1100 anløp i året, fordelt på Rana Grubers kai, Rana industriterminal (til vanlig kalt for «Jernverkskaia») og Rana havnevesens to kaier Toraneskaia og Bulkterminalen.
Fly
Det er daglige avganger fra Mo i Rana lufthavn, Røssvoll med Widerøe til Bodø, Mosjøen, Sandnessjøen, Rørvik, Brønnøysund og Trondheim. Det er lokale planer om å etablere en storflyplass som også kan ta ned større fly fra Norwegian og SAS. Disse planene har møtt til dels sterk motstand fra andre kommuner på Helgeland.
Samfunn
Mo i Rana er den nest største byen i Nordland (den tredje største nord for Trondheim), og et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass.
Utdanning og media
I Rana er det 10 barneskoler, 4 ungdomsskoler og 2 tiårige skoler. De tre videregående skolene Moheia, Kongsvegen og Mjølan, er i dag slått sammen til én videregående skole, Polarsirkelen videregående skole. I tillegg har Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nesna avdelinger på Mo.
Den eneste dagsavisen på Mo er den tidligere arbeiderpartiavisen Rana Blad, ellers finnes den en gratis ukeavis Rana NO, og lokalradioen Radio 3 Rana som alle også dekker de omliggende kommunene.
NRK Nordland har et lokalkontor i byen med to ansatte
Næringsliv
I perioden 1946-1988 var Norsk Jernverk den dominerende industriplass i byen og regionen, og medførte at antall innbyggere økte fra omlag 3 000 til over 20 000. Etter privatiseringen er de ulike delene av virksomheten videreført i Mo Industripark med 220 bedrifter og 2200 ansatte (2005). En rekke statlige institusjoner er etablert i Mo i Rana, blant annet Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, Statens innkrevingssentral, Posten Kommunikasjon. Også privat næringsliv finnes utenfor industriparken, med ledende bedrifter som TAG systems.
Severdigheter
«Havmannen» er Ranas egen ‘lille havfrue’, en del av Skulpturlandskap Nordland, laget av Antony Gormley og avduket 6. mai 1995. Like nord for Mo i Rana ligger Svartisen og norges mest besøkte turistgrotter, Grønligrotta og Setergrotta.
Kultur og aktiviteter
- Flere kulturinstitusjoner ligger i byen med
- Rana museum dekker lokal industrihistorie og naturliv.
- Nordland Teater ble stiftet i 1979, og er fylkets ledende teaterinstitusjon, med base i sentrum av Mo i Rana.
- Åarjelhsaemien Teatere har siden 1985 arbeidet med det sørsamisk kulturuttrykk.
- Arctic Circle Raceway, riksanlegg for motorsport.
- Havmanndagene arrangeres årlig i mai.
Festivaler og musikk
Sport
Det er flere idrettslag, hvor Mo Idrettslag og Stålkameratene tradisjonelt har dominert i fotball. Mo Idrettslag ligger for tiden i 2. divisjon avdeling 4, mens Stålkameratene og Bossmo/Ytteren holder til i 3. divisjon. Bossmo/Ytterens damelag] holder til i 2. divisjon for damer. Flere av klubbene holder til på Moheia fritidspark. Gruben IL sammen med Selfors UL fikk ny kunstgressbane i 2008.
Referanse
<references />
Litteratur
- Norges Offisielle Statistikk. VIII. 182: Folketellingen i Norge 1. desember 1930. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjelloge deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet., Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå, Oslo, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co, 1932
- Norges Offisielle Statistikk XI, 2: Folketellingen i Norge 3. Desember 1946. Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger., Statistisk sentralbyrå, utgitt i kommisjon hos H. Aschehoug & Co, Oslo, 1950
- Norges Offisielle Statistikk XI 221: Folketellingen 1. Desember 1950. Tredje hefte. Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker, Statistisk sentralbyrå, Oslo, 1956
Eksterne lenker
- Forskning.no: Drømmen om det moderne Norge
- Grensehandel Bilder fra den gamle og nye Mo i Rana
- Isbre- Svartisen og Okstindan
- Nettutgaven av Rana Blad
- Rana Museum
- Vikafestivalen
- Sjonafestivalen
- Sjonstock
- Sjona Rockefestival
- Radio 3 Rana
